(På grunn av dårlig lydkvalitet på opptaket har vi valgt å transkribere utvalgte sitat, under)
Du hørte jo om folk som hoppa over bord, men jeg så det bare én gang. Utenfor Curaçao. Han hoppa over bord akterut fra en båt som gikk i konvoi med oss. Han forsvant. Om han hoppa i propellen, blei plukka opp eller spist av hai, det vet jeg ikke. De torpederte jo hele veien i den konvoien, og det var vel en som hadde blitt tullerusk, vet du.
Du kan si det slik at du sov et par timer – om du var heldig – og så måtte du stå opp ved alarm. Det gikk som regel alarm etter at det blei mørkt, midt på natta og før det lysna på morran. Steady. Every day. Og slik holdt det på hele natta i den verste tida, og så måtte du jo opp og jobbe igjen om dagen. Jeg og byssegutten måtte bake brød og koke mat til 45 mann i tillegg til de ti skytterne. Folk sovna på bordet i messa. De tok aldri klærne av seg. Etter en time eller to måtte du jo opp igjen. Slik var det til stadighet.
Så det var hardt. Men jeg var yngre enn dem, vet du, og tenkte ikke så mye på det, slik som de som hadde kone og barn hjemme i Norge. Jeg var så ung den gangen, at det gikk ikke inn på meg. Jeg tenkte mest på kvinnfolk og dans. Så jeg ble ikke skadd, men du kommer jo tilbake som et annet menneske.
Hver uke møter jeg kameraten min Vidar på Burger King i Brooklyn. Alltid på samme sted, på 86th Street og 5th Avenue. Vidar seilte også under krigen. Men vi snakker ikke mye om det. Det eneste jeg vet er at Vidar ble torpedert fem ganger. Fire ganger på norske båter og deretter på den amerikanske destroyeren han ble plukka opp av. Nei. Det er best å la være å snakke om det.
Karl Aksel Andresen (f. 1922) vokste opp i Søgne i en søskenflokk på ti. Han mønstret på i utenriksfart 16 år gammel. Karl Aksel var 18 år da krigen brøt ut og seilte på alle hav under krigen om bord på skip som gikk med flybensin. Det skulle ta fem år før Karl Aksel fikk sendt sitt første brev hjem, og 19 år før han returnerte til Norge. Etter krigen gikk Karl Aksel i land i New York og begynte å jobbe utenarbeids-tillatelse på havna og på fiskebåter. Etter å ha blitt amerikansk borger først i 1953, jobbet han som kokk på taubåtene i New York i 35 år, og solgte Electrolux støvsugere når han var på land. Karl Aksel har to døtre etter to ekteskap, er kjæreste med norskamerikanske Sylvia på det trettiåttende året og bor fortsatt i Brooklyn, NY, 98 år gammel.